Ufise uburenganzira kubuhunzi muri Norvege niba ubuzima bwawe canke ukwishira no kwizana kwawe bigeramiwe, canke niba wogirirwa nabi (torture) canke ugakorerwa ayandi mabi adakorerwa ikiremwa muntu, kubera ivyiyumviro vyawe vya politiki. Ivyo ni nivyo bigenderwako iyo ugirirwa nabi kubera idini ryawe, ubwoko bwawe, canke ... klikka kuri iyo foto (link) hasi mu gusoma vyinshi vyerekeye kuba muri Norveje.

• Asyl (flyktningstatus),
• opphold av beskyttelsesgrunner eller
• opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn

Spørsmål og svar

1. UNE og UDI – hva er forskjellen

UNE (Utlendingsnemnda) er en klageinstans. Dette innebærer at det kun er saker som først er behandlet av UDI (Utlendingsdirektoratet), som kan behandles av UNE.

UDI er den instansen som får inn søknader og meldinger om tillatelser og rettigheter for utlendinger. Dersom UDI avslår slike søknader og meldinger, kan dette påklages. Dersom UDI etter å ha lest klagen ikke omgjør vedtaket sitt, sendes saken videre til UNE for klagebehandling og endelig avgjørelse.

2. Hvor søker jeg om asyl/ oppholdstillatelse?

Asylsøknad: Ved ankomst Norge skal du registrere seg hos politiet som asylsøker. Se informasjon på UDIs hjemmesider: ”Saksgangen i asylsaker”.

Oppholdstillatelser: Alle søknader rettes til UDI: ”Arbeid og opphold"

Det er kun der slike søknader er avslått av UDI og påklaget av deg eller den du har gitt fullmakt, at saken kommer til UNE.

3. Når / hvordan kan jeg klage på avslag fra UDI

Dersom UDI avslår din søknad har du rett til å klage.

Det er den som vedtaket retter seg mot, parten, som har klagerett. Dersom vedtaket gjelder deg, har altså du klagerett. Videre har den person som har fullmakt fra deg til å opptre på dine vegne (en fullmektig) klagerett. Klagen må være undertegnet deg eller din fullmektig. 

Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt vedtaket ble mottatt av deg eller av din fullmektig. Klagen må inneholde en redegjørelse for hvilket vedtak det klages over og hvilke feil du mener det er ved vedtaket. Videre bør det opplyses hvorfor de påklagede forholdene er uriktige.

Klagen sendes via politiet til UDI som vurderer om vedtaket skal oppheves eller endres. Dersom UDI kommer til at klagen ikke skal tas til følge eller bare delvis til følge, oversender UDI klagen til UNE for avgjørelse. Se ”Saksgangen i asylsaker – klagerett”.

Når klagen er avgjort av UNE, kan vedtaket ikke påklages videre. UNEs vedtak kan imidlertid bringes inn for de alminnelige domstoler for rettslig prøving. UNE behandler dessuten såkalte omgjøringsanmodninger, det vil si anmodninger om å endre endelige vedtak etter forvaltningsloven.

4. Advokatbistand

Personer fra humanitære organisasjoner og andre kan også opptre som representant for deg. Overfor forvaltningen kan du imidlertid bare benytte én fullmektig. Du kan altså ikke samtidig la seg bistå rettslig av både en advokat og en annen representant i forbindelse med klagesaken.

Dersom du har søkt om asyl og fått avslag, får du tildelt en advokat som kan hjelpe deg. Advokaten er din medhjelper og skal være bindeledd mellom deg og norske myndigheter. Advokaten skal passe på tidsfrister og se til at klagesaken din blir riktig behandlet.

Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v.

5. Saksbehandlingstid

UNE har ikke fastsatte krav eller garantier for saksbehandlingstid. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ulike sakstyper er for tiden:

Asyl / opphold på humanitært grunnlag:  12 mnd
- Visum: 2 mnd
- Statsborgerskap 5 1/2 mnd
- Arbeids- og oppholdstillatelser: 4 1/2mnd 
- Familiegjenforening:  5 1/2 mnd
- Andre saker, f.eks. utvisning:  6 mnd 

Når en sak kommer til UNE, blir den fordelt til en saksbehandler. Den enkelte saksbehandler har mange saker, og man behandler i utgangspunktet alle saker i den rekkefølgen de har kommet inn til UNE.

Noen saker krever mer arbeid, i form av for eksempel verifiseringer eller innhenting av ytterligere informasjon. Dette kan tilsi at saksbehandlingen blir lenger enn det som ellers er antatt. Videre skal noen typer saker prioriteres, og disse vil da kunne ha kortere saksbehandlingstid.

6. Kan jeg snakke med saksbehandler?

Hvis du har en asylsak til behandling, kan du i utgangspunktet få snakke med saksbehandler. Men hvis spørsmålet kan besvares av sentralbordet eller andre, så blir du ikke satt over til saksbehandler. Også hvis du har en sak om statsborgerskap og reisedokument i UNE vil du normalt få snakke med saksbehandler. Du må ha skriftlig fullmakt hvis ikke du er klager/advokat og skal ha opplysninger om en sak.

Har du en annen type sak i UNE, som for eksempel familiegjenforening, besvares dine spørsmål av sentralbordet eller andre fra UNEs serviceseksjon. Hvis du har nye opplysninger som kan ha betydning for saken, er det viktig at du gir disse opplysningene skriftlig til UNE.

7. Hva slags informasjon kan jeg få i publikumsvakta?

UNE har en publikumsvakt hvor du kan møte personlig og få opplysninger om din egen sak. I publikumsvakta får du snakke med personer som jobber i UNE. De er ikke saksbehandlere, men servicemedarbeidere. Publikumsvakta er åpen mellom klokken 12 og 14 mandag til fredag.

I publikumsvakta kan du få vite om saken din har kommet til UNE. Du kan også få vite når saken kom til UNE og hva som er normal saksbehandlingstid. Du kan dermed ikke få svar på når saken din er forventet ferdig behandlet. Siden saksbehandlingstiden vil variere noe fra sak til sak, er det dessverre ikke mulig å oppgi eksakt dato for når en sak vil være ferdig behandlet.

I publikumsvakta kan du også levere dokumenter som du tidligere ikke har lagt fram. Den personen du snakker med kan også bringe informasjonen du gir videre til saksbehandler. Men saksbehandlingen i UNE bygger hovedsaklig på skriftlighet. Det er derfor viktig at opplysninger som du mener vil ha betydning for din sak, blir levert i skriftlig form til UNE.

Mye av de samme opplysningene som du kan få i publikumsvakta, kan du også få ved å ringe sentralbordet.

8. Kan UNE gi midlertidig arbeidstillatelse?

Nei, UNE har ikke anledning til å gi deg midlertidig arbeidstillatelse. Det er UDI (eventuelt politiet) som tar stilling til dette.

Hvis du vil jobbe mens du har en asylsøknad til behandling, kan du på visse vilkår få en midlertidig arbeidstillatelse. Det kreves blant annet at asylintervju er gjennomført, at du har dokumentert din identitet og at du er over 18 år. Det er viktig at du sier fra under asylintervjuet om du ønsker en midlertidig arbeidstillatelse, ellers må du søke eller be om dette skriftlig overfor UDI. Det er UDI som da vil ta stilling til om du kan gis en slik tillatelse.

Dersom du ønsker midlertidig arbeidstillatelse etter at saken har kommet til UNE, må du søke om dette gjennom politiet. Det er UDI eller politiet som behandler denne søknaden. Hvis denne søknaden blir avslått, kan du ikke klage på dette vedtaket til UNE.

Det er bare hvis du har søkt om asyl at du kan få midlertidig arbeidstillatelse. Har du for eksempel søkt om familiegjenforening kan du ikke gis slik tillatelse. Men har du søkt om arbeidstillatelse og fulgt de ordinære saksbehandlingsprosedyrer, kan du på gitte vilkår gis en foreløpig tillatelse. Slik tillatelse gis normalt bare om det er sannsynlig at søknaden vil bli innvilget. Du må uttrykkelig anmode om en slik tillatelse. Det er da politiet og/eller UDI som vil ta stilling til anmodningen. UNE har ikke anledning til å innvilge en foreløpig tillatelse, og du kan heller ikke klage på den avgjørelsen du får av politiet/UDI.

9. Jeg har fått utsatt iverksetting, hva innebærer det for meg?

Hvis UDI har samtykket i utsatt iverksetting, så kan du oppholde deg i Norge mens klagesaken er til behandling i UNE. Denne utsettelsen gjelder frem til UNE har truffet endelig vedtak i saken. Hva som skjer etter dette avhenger av resultatet i UNEs vedtak. Hvis UNE tar klagen til følge, vil du bli gitt en eller annen form for tillatelse. Tar ikke UNE klagen til følge, plikter du i utgangspunktet å forlate Norge frivillig når du har blitt underrettet om vedtaket.

Dersom du har søkt asyl og du er innvilget midlertidig arbeidstillatelse, vil utsatt iverksetting innebære at den midlertidig arbeidstillatelsen gjelder frem til UNE har behandlet saken.

I andre saker innebærer ikke utsatt iverksetting at du kan jobbe mens klagen er til behandling. Har du for eksempel søkt om familiegjenforening eller tillatelse som spesialist, kan du bare jobbe mens saken er til behandling om du er gitt foreløpig tillatelse, se svar på spørsmål 8.

10. Kan frivillige organisasjoner hjelpe meg med saken?

Det finnes flere frivillige og ideelle organisasjoner som kan bistå deg med saken. Nedenfor følger en kort presentasjon og lenker til noen av disse organisasjonene.

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) bistår primært i asylsaker og kan gi generell informasjon om blant annet søknadsprosedyren og vilkårene for asyl. I tillegg kan NOAS gi fri rettshjelp i asylsaker.

Jusstudentens rettsinformasjon (Juss-Buss) drives av jusstudenter ved Universitetet i Oslo og kan bistå i andre saker enn asyl, deriblant ved familiegjenforening. Det finnes også en rekke andre studentorganisasjoner som kan yte tilsvarende hjelp; Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Jussformidlingen i Bergen,Jusshjelpa i Nord Norge, og Jusshjelpa i Midt-Norge.

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) er en frivillig og uavhengig organisasjon som kan hjelpe innvandrere og flyktninger med informasjon og problemløsning. De kan også henvise deg til andre instanser som kan bistå.

Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (OMOD) er en frivillig og uavhengig organisasjon som blant skal sikre at rettsikkerheten til personer med minoritetsbakgrunn ivaretas. 

MIRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner (MIRA-senteret) kan blant annet bistå med hjelp og veiledning innen juridiske spørsmål.

19. desember 2007 Tonni Helland Hansen reiste til Burundi på vegne av Hero for å oppleve hvordan flyktningehjelpen jobber i dette landet. Turen har gitt Tonni nye perspektiver, og ny innsikt som hun kan ta i bruk i jobben som sosialkonsulent og nestleder ved Arna mottak. Ikke minst har hun håp og drømmer for Burundi, og for hvordan vi kan aktivisere flyktninger og asylsøkere i mottakene Burundi er et land på størrelse med Hedmark fylke, og har et innbyggertall på omkring 8,5 millioner. Det er et av Afrikas tettest befolkede land. Burundi var belgisk koloni frem til 1962. Det har i lang tid hatt en indre konflikt mellom hutsier og tutsier. I 2005 fikk landet en ny grunnlov som skal sikre at regjeringen består av 60 % hutsier og 40 % tutsier. Den tidligere grunnloven favoriserte tutsiene. Befolkningen lever av å dyrke jorden, men på grunn av stor befolkningstetthet har jorden blitt overdyrket og utpint. Mye av den naturlige vegetasjonen er borte. Tonni forteller at burundierne dyrker grønnsaker, men selger de gode og spiser de dårlige selv. Underernæring er et stort problem, de fleste innbyggerne lever i ekstrem fattigdom. Flyktningehjelpen jobber for rettighetene til mennesker som har vært nødt til å flykte fra hjemmene sine. De jobber i rundt 20 land i Afrika, Asia, Amerika og Europa. Flyktningehjelpen har jobbet i Burundi siden 1997, og driver blant annet flyktningleirer, hjelp til returnerte flyktninger og skolearbeid. Tonni besøkte en flyktningleir med omtrent 9800 flyktninger. Leiren blir drevet av 240 burundiere og 7 personer fra andre land. Her deles det ut mat og medisiner. Tonni forteller at besøket har gitt henne bedre forutsettelser for å møte flyktningene og asylsøkerne som kommer til Norge. Hun mener at det er viktig å ta vare på flyktningene ved blant annet å gi mulighet for utvikling av egne ressurser. Dette uavhengig av hvor lenge man antar at en person blir i Norge. Det er viktig å legge til rette for forberedelse på både bosetting og retur. Det er et problem at mennesker blir sittende tiltaksløse i asylmottak over lengre tid. Dette kan det gjøres noe med. Tonni ønsker blant annet å motivere beboerne på mottakene til å ta del i utviklingsprosjekt i egne hjemland. Tips en venn